Jr-NM 2008 har startet!

 

 

 

 

 

 


  
 Innbydelse
  
 Informasjon
   Påmelding
  
 Startlister
   Tidsskjema
   Resultater
  
 Jr-NM 2008 Live
   Stevnebilder
   Bankett
   Stadion
  
 Stavanger
   Hovedkomiteen




Kart

- Oversiktskart stadion
- Sola -> Stavanger
- Bykart


» Stadion

Historie


Idrettsanleggene som ble bygget i første halvdel av forrige århundre var nesten utelukkende eid av idrettsorganisasjonene. Stavanger var blant de første som fikk kommunal arena ved å kjøpe opp den såkalte ”Vikingmarkå” på Eiganes i 1910 og legge gressmatte som den første i landet i 1917.

Den gangen lå banen øst/vest, men ble senere flyttet slik den ligger i dag: nord/syd.


Fra et friidrettsstevne på Stavanger Stadion i slutten av tredeveårene. Feltet ledes av senere kunstmaler Søren von Krogh. Sist i feltet er Harry Grayston. Banen er enda ikke snudd nord/syd, og vi ser Holbergsgaten i bakgrunnen.

Rogaland-Grenland Kretslag
på Stavanger Stadion 17.7.1936.
Fotograf: Gard Paulsen/Byarkivet i Stavanger








I august 1955 ble det nye Stavanger Stadion innviet etter en byggeperiode på 6 år og var den gangen et av Norges mest moderne anlegg. Det ble også oppført en ny bane vest for hovedbanen - Vestbanen - som stod ferdig i 1949 og hvor bl.a. en av Skjalg´s beste sprintere, Bjørn Nilsen satte norgesrekord på 100 m med 10.3 i 1957.

Allerede året etter innvielsen av stadion arrangerte friidrettsalliansen hovednorgesmesterskap i friidrett. Det ble en folkefest med publikumsrekord – i løpet av 17., 18. og 19. august 1956 samlet stevnet hele 27.444 betalende tilskuere. (første dag: 9.753, andre dag 8.942 og på søndagen 8.929) Inkluderes gjester, frikort, funksjonærer og andre gratistilskurere kan det anslås at over 30.000 tilskuere bivånet konkurransene.

Mesterskapet dannet også opptakten til OL i Melbourne i månedskiftet november/desember. Det ble satt norsk rekord av Ernst Larsen på 3.000 meter hinder (som senere tok bronse i OL) og 11 mesterskapsrekorder. Tre norgesmestere kom fra Rogaland: Bjørn Nilsen vant både 100 og 200 meter., Odd Larsen fra Staal på Jørpeland tresteg og Alvhild Nærland fra Skjalg spyd. Den senere olympiamester i spyd, Egil Danielsen vant spydkonkurransen som ble ødelagt av et ubrukelig tilløp.

16 år senere i 1972 var hovednorgesmesterskapet i friidrett tilbake på Stavanger Stadion – 11., 12. og 13. august. Også denne gangen var mesterskapet en del av uttagningen til et OL - fra forbundshold erklært som siste frist for å sikre seg tur til de olympiske lekene i München to uker senere. Tre norske rekorder ble satt - Audun Garshol på 100 meter med 10.2, Bjørn Bang Andersen i kule med 19.29 og Arvid Dahm som tangerte juniorrekorden på 110 meter hekk med 14.5 – godt nok til bronsemedalje.

Ellers kan nevnes at kongepokalene gikk til Garshol (som også vant 200 meteren) og Wenche Sørum som vant både 800 meter og 1.500 meter - begge to fikk OL tur. Ingen fra Skjalg vant denne gangen, men Gro Næsheim-Bjørkvik tok sølv på 100 meter hekk og Kirsten Levik bronse i høyde.

Høsten samme året fikk stadion flomlys - Viking tok bronsemedalje i fotball i 1971 og var klar for europacupspill høsten året etter. Kampene går om høsten, og dersom det skulle være mulig å gjennomføre disse måtte Stavanger Stadion være flombelyst.

I august 1980 ble det på Stavanger Stadion - som første i Rogaland – lagt kunststoffdekke på løpebanen og i 1979 ble sittetribunen overbygget og utvidet til 5.400 seter. Tribunen var uten stolper til å holde taket oppe, noe som ikke var helt vanlig på den tiden.

Utover på nittitallet ble det klart at anlegget trengte en grundig oppussing – lite vedlikehold fikk bl.a. biter av betongtaket til å falle av, og løpebanen og tidtakeranlegget var i dårlig forfatning. Løpebanen ble riktignok rehabilitert i 1993, men høyde- og stavsektorene ble ikke utbedret.

På tross av denne rehabliliteringen var det mange sprekker i løpebanen som på bildet til venstre, dårlig banemerking, og ødelagt sarg - jfr. bildet under - som gjorde den dårlig egnet til seriøs friidrettstrening og stevner.

Stavanger Stadion har vært Viking Fotball´s hjemmebane mer eller mindre siden klubben ble grunnlagt i 1899 men utover i det nye årtusenet begynnte Viking å se seg om etter plass til å bygge et nytt fotballstadion og det ble diskutert hva som skulle skje med anlegget på Eiganes. Banen ble mye brukt til friidrett - i antall timer adskillig mer enn til fotball - bl.a. av barn og ungdom som på bildene under, og det ble fra flere hold tatt initiativ mot nedleggelse av friidrettsbanen.

Etter mye fram og tilbake hvor det bl.a. ble diskutert hvor et evt. eget anlegg for friidrett skulle lokaliseres, ble det besluttet å rive hele den gamle stadion fra 1955 og bygge en ny kommunal bane tilrettelagt for friidrett på grunnen til det gamle Stavanger Stadion.

Kilder: "Idrettens historie i Rogaland 1919 - 1994"
  Rogaland Idrettskrets 75-års jubileumsbok "Sportsboken" 1972

 

© 2007-2008 ilskjalg.no - Design & publiseringsløsning: paulandersholte.com - All rights reserved