»
Stadion
Historie
Idrettsanleggene som ble
bygget i første halvdel av forrige århundre
var nesten utelukkende eid av idrettsorganisasjonene.
Stavanger var blant de første som fikk kommunal
arena ved å kjøpe opp den såkalte Vikingmarkå
på Eiganes i 1910 og legge gressmatte som den første
i landet i 1917.
Den gangen lå banen
øst/vest, men ble senere flyttet slik den ligger
i dag: nord/syd.

Fra
et friidrettsstevne på Stavanger Stadion i
slutten av tredeveårene. Feltet ledes av senere
kunstmaler Søren von Krogh. Sist i feltet
er Harry Grayston. Banen er enda ikke snudd nord/syd,
og vi ser Holbergsgaten i bakgrunnen.
|
Rogaland-Grenland
Kretslag
på Stavanger Stadion 17.7.1936.
Fotograf:
Gard Paulsen/Byarkivet i Stavanger
|
I august 1955 ble det
nye Stavanger Stadion innviet etter en byggeperiode
på 6 år og var den gangen et av Norges mest
moderne anlegg. Det ble også oppført en
ny bane vest for hovedbanen - Vestbanen - som stod ferdig
i 1949 og hvor bl.a. en av Skjalg´s beste sprintere,
Bjørn Nilsen satte norgesrekord på 100
m med 10.3 i 1957.
Allerede året etter
innvielsen av stadion arrangerte friidrettsalliansen
hovednorgesmesterskap i friidrett. Det ble en folkefest
med publikumsrekord i løpet av 17., 18.
og 19. august 1956 samlet stevnet hele 27.444 betalende
tilskuere. (første dag: 9.753, andre dag 8.942
og på søndagen 8.929) Inkluderes gjester,
frikort, funksjonærer og andre gratistilskurere
kan det anslås at over 30.000 tilskuere bivånet
konkurransene.
Mesterskapet dannet også
opptakten til OL i Melbourne i månedskiftet november/desember.
Det ble satt norsk rekord av Ernst Larsen på 3.000
meter hinder (som senere tok bronse i OL) og 11 mesterskapsrekorder.
Tre norgesmestere kom fra Rogaland: Bjørn Nilsen
vant både 100 og 200 meter., Odd Larsen fra Staal
på Jørpeland tresteg og Alvhild Nærland
fra Skjalg spyd. Den senere olympiamester i spyd, Egil
Danielsen vant spydkonkurransen som ble ødelagt
av et ubrukelig tilløp.
16 år senere i 1972
var hovednorgesmesterskapet i friidrett tilbake på
Stavanger Stadion 11., 12. og 13. august. Også
denne gangen var mesterskapet en del av uttagningen
til et OL - fra forbundshold erklært som siste
frist for å sikre seg tur til de olympiske lekene
i München to uker senere. Tre norske rekorder ble
satt - Audun Garshol på 100 meter med 10.2, Bjørn
Bang Andersen i kule med 19.29 og Arvid Dahm som tangerte
juniorrekorden på 110 meter hekk med 14.5
godt nok til bronsemedalje.
Ellers kan nevnes at kongepokalene
gikk til Garshol (som også vant 200 meteren) og
Wenche Sørum som vant både 800 meter og
1.500 meter - begge to fikk OL tur. Ingen fra Skjalg
vant denne gangen, men Gro Næsheim-Bjørkvik
tok sølv på 100 meter hekk og Kirsten Levik
bronse i høyde.
Høsten samme året
fikk stadion flomlys - Viking tok bronsemedalje i fotball
i 1971 og var klar for europacupspill høsten
året etter. Kampene går om høsten,
og dersom det skulle være mulig å gjennomføre
disse måtte Stavanger Stadion være flombelyst.
I august 1980 ble det på Stavanger Stadion - som
første i Rogaland lagt kunststoffdekke
på løpebanen og i 1979 ble sittetribunen
overbygget og utvidet til 5.400 seter. Tribunen var
uten stolper til å holde taket oppe, noe som ikke
var helt vanlig på den tiden.
Utover på nittitallet
ble det klart at anlegget trengte en grundig oppussing
lite vedlikehold fikk bl.a. biter av betongtaket
til å falle av, og løpebanen og tidtakeranlegget
var i dårlig forfatning. Løpebanen ble
riktignok rehabilitert i 1993, men høyde- og
stavsektorene ble ikke utbedret.
På tross av denne
rehabliliteringen var det mange sprekker i løpebanen
som på bildet til venstre, dårlig banemerking,
og ødelagt sarg - jfr. bildet under - som gjorde
den dårlig egnet til seriøs friidrettstrening
og stevner.
Stavanger Stadion har
vært Viking Fotball´s hjemmebane mer eller
mindre siden klubben ble grunnlagt i 1899 men utover
i det nye årtusenet begynnte Viking å se
seg om etter plass til å bygge et nytt fotballstadion
og det ble diskutert hva som skulle skje med anlegget
på Eiganes. Banen ble mye brukt til friidrett
- i antall timer adskillig mer enn til fotball - bl.a.
av barn og ungdom som på bildene under, og det
ble fra flere hold tatt initiativ mot nedleggelse av
friidrettsbanen.
Etter mye fram og tilbake
hvor det bl.a. ble diskutert hvor et evt. eget anlegg
for friidrett skulle lokaliseres, ble det besluttet
å rive hele den gamle stadion fra 1955 og bygge
en ny kommunal bane tilrettelagt for friidrett på
grunnen til det gamle Stavanger Stadion.
| Kilder:
|
"Idrettens
historie i Rogaland 1919 - 1994" |
| |
Rogaland
Idrettskrets 75-års jubileumsbok "Sportsboken"
1972 |
|